MOLISHAAAANI? WIIIIENOOO! (Hvordan har du det? Bare bra!)
Vi har nå vært her i snart 3 uker og vi har det fortsatt bra eller hva Guro? Guro har vært den første av oss på sykeklinikken. Hun har fått diagnosert kraftig streptokokkinfeksjon, så vi andre går med munnbind slik som kineserne gjør i Hong Kong Neida, Guro blir snart frisk og da skal vi ta 1 Mosi eller 10;) Vi kan med sikkerhet si at vi blir godt kjent med hverandres og afrikanernes vaner og uvaner. La oss først av høflighet snakke om afrikanere:
De piller seg i nesa som om de var alene, fingeren går fort rundt i neseborene. Det er merkelig hva man venner seg til. Alle er veldig hyggelige, vennlige og hjelpsomme. Noe vi kan lære av, eller hva?! Vi har fått mange gode afrikanske venner og opptil flere friere. Ofte hørt: ”I love you.” ”Would you marry me?” Lise er vår gode morgenfugl med sitt rutete skjørt, hun dekker som oftest på bordet (det vil si: Brød, Nutella, Peanøttsmør og bananer. La oss ikke glemme den fantastiske smøreosten vi fant på Shoprite her om dagen *innertier*). Alle afrikanerne blir glade når Lise sier navnet sitt, for det er det eneste navnet de greier å uttale. Lise har fått dilla på afrikansk potetgull, ”Jiggies”, og ser fornøyd ut når hun har gått til innkjøp av noen av disse små posene.
Mari er motivator for joggeturer som går rundt campus, og må ikke glemme å nevne at hun er Gørild sin lille lille gruvearbeider. Mari i søvne: Hun snakker, babler og slår på sin snertne lille lille hodelykt og utforsker myggnettingen sin til stor glede for Gørild som våkner av dette og får seg en god lættis.
Gørild har forelsket seg i sin ”lille gutt” oppe på pre-school, som hun gjerne vil adoptere med seg hjem, så Thomas: nå kan du glede deg :) Vi kan fortelle at ”lille gutt” er 2 år, veier ingenting, lukter kjempegodt, tisser til stadighet ute på lekeområdet og sier ikke stort.
Ellers er Gørild omsorgsfull og passer på at alle får nok kjærlighet. Ømhet og pusk på armen er viktig, sier hun.
Vi har ei fast vaskedame som heter Sandra og en søppeltømmer som heter Antonio. Sandra er ofte innom hos oss, hun er så koselig. Beatrice som skal sy afrikanske kjoler til oss er også ofte innom:) Fin dame! Ellers er det mange som banker på dørene i løpet av dagen og det er bare hyggelig.
Fysisk aktivitet er viktig og derfor har vi gått til innkjøp av en fotball, slik at vi kan spille litt på banen bak huset. Noen av oss er fæle til å gå og småmomse hele dagen, så da er det bra med litt trening iblant.
Vi har blitt skikkelig herdet for insekter og leddløse dyr. I går hadde vi en liten slange inne i huset. Den var ikke på kobrastørrelse, men rundt 20 cm lang:)Den hadde heldigvis satt seg fast på en tape ved døren, vi har til opplysning tapet alt av hull og sprekker for å hindre uvelkomne gjester. Vi var rolige og la slangen i en pose og rett ut av huset. Flinke jenter!!
Kveldene går med til kortspill, LOST på dataen til Lise, og da lager popcornsjef Guro deilig popcorn i grytene på kjøkkenet. Innimellom er vi også ute og spiser på Mona Lisa og her får vi god mat, godt drikke og til og med elektrisk fele oppe hos dverg-DJen!
Vi fire har det i grunn innmari fint sammen, og prater om alt mellom himmel og jord. Lise, Gørild og Guro sammenligner stadig brunfarge med Mari, som er den bruneste, noe hun selv nekter for, og sier at ”alle har blitt brune” :) Til å ha vært her i snart 3 uker ser det lovende ut med tanke på nøttebrun hud til hjemkomst i mai.
Vi prater mye om hva vi skal gjøre den siste mnd, etter vi er ferdig på pre-school, og regner med å bestemme oss for noe snart. Er enige om at vi vil på safari noen dager, til Livingstone og kanskje til Botswana på enda mer safari. Så det blir spennende å se hvor vi ender opp, men et eventyr blir det nok uansett.. :)
Håper alle hjemme har det bra, at dere ikke snør vekk, og husk at vi blir veldig glade hvis dere legger igjen en hilsen her på bloggen.